Guds Ord
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.
(Joh. kap 1)
*
Han er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte før alt det skapte.
For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og det usynlige,
troner og herskere,
makter og åndskrefter –
alt er skapt ved ham og til ham.
Han er før alt,
og i ham blir alt holdt sammen.
Han er hodet for kroppen, som er menigheten.
Han er opphavet,
den førstefødte fra de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.
For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
det som er på jorden, og det som er i himmelen,
da han skapte fred ved hans blod på korset.
(Kol. 1)
Vi ser på denne Sønnen og ser Gud som ikke kan sees. Vi ser på denne Sønnen og ser Guds opprinnelige hensikt i alt skapt.For alt, absolutt alt, over og under, synlige og usynlige, rang etter rang etter rang av engler – alt ble startet i Ham og finner sin hensikt i Ham.
Han var der før noe av det kom inn i eksistens og holder det hele sammen rett opp til dette øyeblikket. Og når det kommer til menigheten, organiserer Han og holder den sammen, som et hode gjør med en kropp.
Han var suveren i begynnelsen – ledende i oppstandelse–paraden – Han er suveren til slutt. Fra begynnelse til slutt er Han der, tårner høyt over alt, alle sammen. Så enorm er Han, så romslig, at alt av Gud finner sin rette plass i Ham uten trengsel. Ikke bare det, men alle de ødelagte og feilplasserte stykker av universet – folk og ting, dyr og atomer – blir skikkelig reparert og passer sammen i pulserende harmonier, alt på grunn av hans død, hans blod som strømmet ned fra korset.
(Kol. 1,15-20, fritt oversatt fra the Message Bible).
Shortlink: http://wp.me/p3uvTQ-l
