Guds Sønn åpenbart i GT

Guds Sønn, Jesus, åpenbart i Det Gamle Testamentet

Er Guds Sønn omtalt i Det Gamle Testamentet? La oss lese noen få vers i Salomos Ordspråk, kap 30.

Hvem har steget opp til himmelen og er kommet ned igjen?
Hvem har samlet vinden i sin hule hånd og bundet vannet i et klede?
Hvem har fastsatt alle jordens grenser?

Hva er Hans navn, og hva heter Hans Sønn?
Det vet du vel?

Hvert ord fra Gud er rent. Han er et vern for dem som tyr til ham.
Legg ikke noe til hans ord, ellers refser han deg,
og du står der som løgner.

Jesus passion

Salme 2 fra Guds Ord oversettelsen:

1 Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nytteløst?

2 Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mot Herren og mot Hans Salvede (Messias). Og de sier:

3 «La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!»

4 Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem.

5 Så skal Han tale til dem i sin vrede, og i sin dype harme skal Han slå dem med angst.

6 «Men Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg.»

7 Jeg vil kunngjøre rådslutningen: Herren har sagt til Meg: «Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag.

8 Be Meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv, og jordens ender til Din eiendom.

9 Du skal knuse dem med jernstav. Som pottemakerens leirkar skal Du slå dem i stykker.»

10 Vær derfor kloke, dere konger! Ta imot formaning, dere jordens dommere!

11 Tjen Herren med frykt, og fryd dere med beven!

12 Kyss Sønnen for at Han ikke skal bli vred og dere gå fortapt på veien, når Hans vrede et øyeblikk blir opptent. Salige er alle de som søker sin tilflukt hos Ham.

 

Jesus sa til de som trodde de forsto skriftene:

Dere gransker skriftene, for dere mener dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!    –sitat Jesus Kristus i Johannes 5:39

Da Jesus Kristus kom med denne uttalelsen som vi ser over, besto Skriften bare av Det Gamle Testamentet. Og dette reiser et spørsmål som ofte er stilt av kirken: Hvor er Jesus Kristus i Det Gamle Testamentet?

Satt Jesus i Himmelen og bare observerte hva som foregikk på jorden i gammel- testamentlig tid eller dukker han jevnlig opp i Det Gamle Testamentet og påvirker menneskene aktivt?

Vi vil her vise dere at Jesus virkelig viser seg gjennom hele denne tiden, og at forestillingen om at Gud eksisterer i mer enn bare en person var godt forstått/akseptert i gammel jødisk kultur. Vi vil også vise at den mystiske Herrens Engel, som har en framtredende plass i Det Gamle Testamentet, virkelig er Frelseren, Jesus Kristus.

Johannes evangeliet gir oss svar

Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. Johannes 1:18

Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far. Johannes 6:46

I begge versene over, konstaterer vår Herre Jesus Kristus helt klart at ikke noe menneske har sett Gud Faderen utenom ham. På grunnlag av dette kan vi med sikkerhet si at enhver fysisk opptreden av Gud i Det Gamle Testamentet var ikke Gud Faderen, men Sønnen, Jesus Kristus. Vi skal se på enda flere eksempler som kan gi oss enda flere bekreftelser.

Gud møter Abraham før dommen over Sodoma og Gomorra

Første Mosebok 18 er et forbløffende kapittel av Skriften. Abraham, stamfaren til de som vil bli kalt for Israels barn, og arving til løftet om at Messias skulle bli født i hans ætt, møtte Herren personlig. For å få fram poenget, Abraham hadde hørbare samtaler med Gud, som snakket med patriarken fra Himmelen. Men i kapittel 18, dukker Gud bokstavelig talt opp like utenfor «stuedøren» til Abraham.

Jesus var blant de tre mennene som kom til Abrahams telt.

Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste. Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen, bøyde seg til jorden og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener! La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet! Og la meg hente litt mat, så dere kan styrke dere før dere drar videre, siden

dere nå har lagt veien forbi deres tjener.» Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa:

«Skynd deg og kna tre sea (ca. 36 liter) fint mel og bak brødleiver!» Selv sprang Abraham bort til

storfeet og hentet en fin og god kalv. Den ga han til tjenestegutten, og han skyndte seg til å lage

den til. Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde gjort i stand, og satte det fram

for dem. Og han ble stående hos dem under treet mens de spiste. 1. Mosebok 18:1-8

 

I vers tre når Abraham bruker navnet Herre, er det hebraiske utrykket Adonnai, som brukes bare om

Gud. Så Bibelen er helt tydelig: Abraham ikke bare snakket med Gud og de to englene som kom

sammen med ham, han åt med dem og lot sine tjenere vaske deres føtter. Så hvordan kan vi være

sikre på at det var Jesus, Guds Sønn? Hvis vi legger til hva Jesus selv sa: «Men ingen har sett min

Far.» Vi kan også se til beskrivelsen av Jesus i Skriften. Kolosserne 2:9 «For i hans kropp bor hele

guddomsfylden….» Jesus er den fysiske formen av den treenige Gud.

 

Hebreerne 1:1-3 sier Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

 

Gud Faderen, på den annen side, er en ånd. Les bare hva som står i Johannes 4:24

«Gud er en ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og i sannhet.»

 

Sammenlign denne beskrivelsen av Gud Faderen med Jesus’ egen beskrivelse av ånder generelt. Vår

Herre Jesus Kristus gir oss en forklaring i Lukas 24 etter oppstandelsen:

 

Mens de snakket om dette, sto Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» De ble

forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av

angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på

meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» Dermed viste han dem hendene og føttene sine. Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har

dere noe å spise her?» De ga ham et stykke stekt fisk (og et stykke honningkake) og han tok det og

spiste mens de så på. Lukas 24:36-43

 

Jakobs drøm om den gudommelige stigen

En avbildning av Jakobs drøm om stigen.

I 1. Mosebok 28 har Jakob, barnebarnet til Abraham og stamfar til de tolv stammene i Israel, en drøm

hvor løftet om velsignelse gjennom Messias ble gitt til ham, direkte fra Gud.

 

Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og

se, Guds engler gikk opp og ned på den. Da stod Herren foran ham. Han sa: «Jeg er Herren, din far

Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som

støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle

slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg

tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» Da våknet

Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Han ble redd

og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.» Om

morgenen sto Jakob tidlig opp. Han tok steinen han hadde hatt under hodet, og reiste den som en

støtte. Så helte han olje over den. Han kalte stedet for Betel. Men tidligere het byen Lus.

  1. Mosebok 28:12-19

 

I vers 13 slår Bibelen fast at det var Herren som viser seg når Gud snakker. Teksten sier: «Jeg er

Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på….» Terminologien for «Herren»

eller «Herren Gud» er YHWH eller Jahve/Jehova som det ofte henvises til er Guds virkelige navn.

Igjen er det ingen tvil om at Jakob snakket direkte til Gud. Men i kapittel 31 i 1. Mosebok møter Jakob

«Guds/Herrens engel» og blir gitt en veldig interessant åpenbaring gjennom en ny drøm:

 

Og i drømmen sa Guds engel til meg: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg!» Da sa han: «Løft blikket, så

skal du se at alle bukkene som parer seg med småfeet er stripete, flekkete og droplete. For jeg har

sett alt det Laban har gjort mot deg. Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en steinstøtte og ga meg et

løfte. Stå nå opp og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til landet der du er født!»

  1. Mosebok 31:11-13

Dette er første gang denne «Engelen» dukker opp i Skriften. Legg merke til hvordan han introduserer

seg selv for Jakob. Engelen sier at han var den samme Gud som viste seg for Jakob i drømmen med

stigen. Engelens ord bekrefter at han er Gud eller ett med Gud.

Moses og den brennende busken

«Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken…» – 2. Mosebok 3:4

I 2. Mosebok kapittel 3 møter Moses Gud i en brennende tornebusk. Denne busken brant med en

overnaturlig flamme som ikke fortærte greinene og barken på busken mens den sto i full fyr. Det var

her Moses mottok oppdraget om å bli leder for israelittene da de var slaver under Egypt, og Gud ville

straffe egypterne med en serie med plager. Og dette avsnittet etterlater ingen tvil om at «Herrens

Engel» virkelig er Gud:

 

Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan. En gang han drev feet over til den

andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell, Horeb (et annet navn for Sinai). Da viste Herrens

Engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i

flammer, men den ble ikke fortært av ilden. Og Moses sa: «Jeg vil gå bort og se dette mektige

synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?» Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte

Gud til ham fra tornebusken: «Moses, Moses!» Han svarte: «Her er jeg.» Og Gud sa: «Kom ikke

nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.» Så sa han: «Jeg er din fars

Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se

Gud. 2. Mosebok 3:1-6

 

Med en gang den brennende busken fanget Moses’ oppmerksomhet, identifiserte engelen seg som

«Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Legg merke til at dette er den

samme introduksjonen som engelen brukte til Jakob, bortsett fra at han bare nevnte navnene til

Abraham og Isak. Og gjennom hele avsnittet identifiserer Bibelen «Herrens Engel» som Gud. Igjen

bekrefter Skriften at istedenfor å være en vanlig engel er «Herrens Engel» virkelig Gud.

I 2. Mosebok 13 har Gud gjort seg ferdig med hans siste plage over Egypt ved jødenes første

påskefest. Farao som nå var overvunnet, lot israelittene forlate Egypt. I ødemarken ledet Gud

israelittene på deres reise mot Det Lovede Land: Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle

for å vise dem veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem. Slik kunne de gå videre både dag og

natt. Skysøylen vek ikke fra folket om dagen og ikke om natten. 2. Mosebok 13:21-22

 

 

Gud plasserte en skysøyle og ildsøyle foran israelittene for å lede dem.

Men hvem var engelen som var sammen med ham?

 

Gud sørget for at en synlig skysøyle (skysøylen er brukt igjennom hele utvandringen for å skjule Hans

tilstedeværelse for israelittene – Gud forsterker bekreftelsen om at Gud Faderen ikke skal bli sett av

noen, bortsett fra Sønnen) ledet israelittene om dagen. I 2. Mosebok 14 angret farao på at han hadde

lovet israelittene friheten og gjorde et siste forsøk på å slakte ned Israels barn. Han ledet hele hæren

sin ut i ødemarken for å angripe israelittene:

 

Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For

slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem mer. Herren skal stride for dere, og

dere skal være stille.» Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal

dra videre! Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan

gå tørrskodd tvers igjennom havet. Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal

vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. Egypterne skal kjenne

at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» Guds engel,

som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem,

flyttet seg og stilte seg bak dem, så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen

kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten.

  1. Mosebok 14:13-20

 

Begge, både Herrens Engel og Gud i skystøtten flyttet seg fra deres posisjon i front av hele

israelsfolket til bak dem, som et forsvar mot den aggressive egyptiske hæren. Så ikke bare er Herrens

Engel identifisert som Gud, men både Gud Faderen (i skystøtten) og Herrens Engel viser seg og

handler på samme tid og sted. Dette avsnittet viser forskjellen på Gud Faderen og Sønnen i Det

Gamle Testamentet.

I 2. Mosebok 23 henviser Gud Faderen spesielt til Engelen:

Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har

gjort i stand. Legg merke til ham og adlyd ham! Sett deg ikke opp mot ham, for han vil ikke bære

over med syndene deres, for mitt navn er i ham. Men hører dere på det han sier og gjør alt det jeg

påbyr deg, da vil jeg være en fiende for dine fiender og en motstander for dine motstandere.

  1. Mosebok 23:20-22

 

Legg merke til at Engelen hadde Guds navn i seg. Dette er en bekreftelse på at Engelen ikke er et

laverestående vesen, men Gud selv. Fakta er at (mitt) «Navn(et)» er en tittel på Gud i Skriften og i

den hebraiske kulturen generelt. Dette blir videre bekreftet når Gud advarer israelittene om at hvis

de ikke adlyder Engelen og ikke setter seg opp mot ham «..han vil ikke bære over med syndene

deres.» Så denne Engelen har full autoritet til å tilgi synd. Fra Skriften kan vi se at Jesus Kristus, mens

han utførte oppdraget sitt her på jorden, ikke bare tilgav synd, men ble kritisert for å ‘prøve å være

Gud’ når han gjorde så:

 

Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» Men de skriftlærde og fariseerne

tenkte straks: «Hvem er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud

alene?» Lukas 5:20-21

 

Så det var vel kjent i jødisk kultur at bare Gud alene hadde makten til å tilgi synder og i deres

opposisjon til Jesus kalte fariseerne ham for blasfemiker fordi han våget å erklære et menneske

tilgitt. Akkurat som når han viser seg som Herrens Engel kan Jesus tilgi synd, fordi han er Gud.

 

Josva og Føreren for Herrens hær

 En gang Josva var ved Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann som sto framfor ham med løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: «Er du med oss eller med fiendene våre?» Mannen sa: «Nei, jeg er føreren for Herrens hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden og sa: «Hva har min herre å si til sin tjener?» Føreren for Herrens hær svarte Josva: «Ta skoene av føttene, for stedet du står på, er hellig.» Det gjorde Josva.

I dette avsnittet gir « Føreren for Herrens hær» Josva den samme kommandoen som Herrens Engel gav Moses ved den brennende tornebusken – å ta av seg skoene, for stedet han sto på var hellig grunn. Føreren mottok også Josvas’ tilbedelse – noe vi ser i Skriften normale engler gjentatte ganger avviser å la seg bli. Dette var enda en gang Jesus Kristus viste seg i Det Gamle Testamentet.

Dommernes Bok

Herrens Engel gir enda flere bekreftelser over hans guddommelighet i Dommerne kapittel 2:1

Herrens engel kom fra Gilgal opp til Bokim og sa: «Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i landet som

jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: «Jeg skal aldri bryte min pakt med dere.»

Legg merke til at engelen sa at det var han som ledet israelittene ut av Egypt mot det Lovede Land og

han laget en pakt med israelittene. Han hevder at han var ansvarlig for det samme store mektige

arbeidet som helt klart var tilskrevet YHWH (Jahve/Jehova) i 2. Mosebok. Hvordan kan dette være

mulig? Jesus kommer med en forklaring i Det Nye Testamentet:

 

Jeg og Far er ettJesus Kristus i Johannes 10:30

Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. Johannes 14:8-11

 

Like som Jesus gjorde i Det Nye Testamentet, handler Herrens Engel med Guds fulle autoritet.

Allikevel er ideen om at Herrens Engel er Gud ikke polyteisme, og oldtidens jøder vurderte aldri denne troen som tilbedelse av «mange guder.» Det var tilbedelse av en Gud som eksisterer som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Foreldrene til Samson

Manoah identifiserte engelen

som kunngjorde Samsons fødsel.

Samson, den siste dommeren i Israel som vi leser om i Dommernes bok var et lovet barn. Hans mor

var ikke i stand til å bære fram et barn, men mottok en profeti som fortalte henne at hun allikevel

ville få et barn som skulle dedikeres/innvies til Herren. I kapittel 13 dukker Herrens Engel opp enda

en gang, der han gjentar instruksene som han tidligere hadde gitt til Samsons mor om hvordan

barnet skulle oppdras. Men på dette tidspunktet i historien tror de to foreldrene at engelen var en

«mann av Gud» ikke en guddommelig engel:

 

Da sa Manoah til Herrens engel: «Vil du ikke bli en stund så vi kan gjøre i stand et kje for deg?»

Herrens engel sa til Manoah: «Om du får meg til å bli, spiser jeg likevel ikke av maten din. Men vil

du gjøre i stand et brennoffer, skal du ofre det til Herren!» Manoah visste ikke at det var Herrens

engel. Da spurte han Herrens engel: «Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det går som du har

sagt?» Da sa Herrens engel: «Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er et underfullt navn!»

Manoah tok nå kjeet og grødeofferet og ofret det der på berget til Herren, han som gjør under.

Mens Manoah og hans kone sto og så på, hendte det noe. Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Herrens engel viste seg ikke flere ganger for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel, og han sa til sin kone: «Nå må vi dø, for vi har sett Gud.» Dommerne 13:15-22

 

På slutten av møtet går det opp for Manoah at «gudsmannen» som kom hjem til ham var Gud selv.

 

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego

Jesus redder de troende fra flammene under Guds dom.

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var jødiske tenåringer som bodde i palasset til kong Nebukadnesar

under israelernes fangenskap i Babylon. Etter at de har nektet å tilbe en statue som den hedenske

kongen hadde reist, ble de tre mennene dømt til å bli kastet i en brennende ovn for å bli henrettet.

Da de blir konfrontert med deres forbrytelse, kunngjør de tre mennene modig i Daniel 3:17-18

«Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut av ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»

Ansikt til ansikt med døden viste de tre mennene en mektig tro på Herren. Da de var sendt i «døden», ble kongen sjokkert over den nåden Gud viste disse tre ungdommene:

Fordi ovnen etter kongens strenge befaling var så sterkt opphetet, ble de som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp, drept av flammende fra ilden. De andre tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i ovnen med flammende ild. Da ble kong Nebukadnesar forskrekket.

Han reiste seg brått og spurte rådsherrene sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet ned i ilden?» «Jo visst, konge», svarte de. Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og det finnes ikke skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn» (engelsk oversettelse: ..is like the Son of God). Nå gikk Nebukadnesar bort til døren i ovnen med flammende ild og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Gud, Den høyeste, kom ut hit!»

Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden. Satrapene, og guvenørene, stattholderne og kongens rådsherrer stimlet sammen, og de så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene til disse mennene. Håret på hodene deres var ikke svidd, kappene var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem. Da sa Nebukadnesar: «Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. Daniel 3:22-28

Den babylonske kongen identifiserte først engelen som var sammen med de tre mennene i ovnen som en «gudesønn.» (engelsk oversettelse: Son of God) Dette er enda en sterk bibelsk bekreftelse på at Jesus er tilstede i Det Gamle Testamentet. Og denne hendelsen er også et flott bilde på Jesus Kristus’ rolle som frelser, der han redder alle som tror på ham, og har han som Herre i sitt liv, fra ildsjøen og Helvetes flammer.

Jesaja’s vitnesbyrd

I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. Serafer (himmelske vesener som tjener Gud) sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.»

Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.» Jesaja 6:1-5

 Jesaja var en av få bibelske profeter som fikk et direkte syn inn i rommet til Guds trone. I dette avsnittet beskriver profeten det majestetiske og ærefrykt-inngytende inntrykket det var å se Herren.

Var Jesaja virkelig i stand til å se Gud Faderen? Var det han som satt på tronen? I Det Nye Testamentet finner vi svaret:

Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem. Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham.

For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt: Herre, hvem trodde vårt budskap, hvem ble Herrens arm åpenbart for? Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt: Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om så jeg får helbrede dem. Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.  Johannes 12:35-41

 Til tross for at Jesus utførte mirakler som beviste at han var den lovede Messias fra Det Gamle Testamentet, var det mange som ikke kom til tro på ham. I Johannes kapittel 12 var Jesus i Betania og hadde måltid med Lasarus, den samme mannen som Jesus tidligere hadde reist opp fra de døde. Rett før avsnittet vi just leste hadde Gud Faderen akkurat snakket høyt fra Himmelen for å stadfeste at han ville herliggjøre Jesus. Allikevel, til tross for disse overnaturlige bekreftelsene var det noen som fortsatt ikke ville tro at Jesus var Messias.

Hvorfor motsatte de seg dette? Johannes siterer Jesajas kapittel 6 for å finne svaret: «…Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte….» – Dette var ordene Gud talte fra tronen i Jesajas kapittel 6. Men, legg merke til Johannes’ konklusjon: Jesaja skrev disse ordene da han «så Jesu herlighet og talte om ham.» Så ikke bare var Jesus på «jobb» på jorden som Herrens Engel, men vi får også en bekreftelse på at Jesus sitter som Gud på Himmelens trone.

Konklusjon

Fra vitnesbyrd i Skriften er det bekreftet at Herrens Engel virkelig var Jesus Kristus i Det Gamle Testamentet. Istedenfor å ha en tilbakeholden rolle i Det Det Gamle Testamentet, i påvente av de dramatiske begivenhetene som skulle skje i Det Nye Testamentet, var vår Herre Jesus Kristus svært aktiv i Guds frelsesplan som skulle bli fullbyrdet gjennom ham. Bibelen handler fullt og helt om Ham, fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring.

Ved å forstå denne bibelske sannheten får vi en dypere innsikt i den medlidenheten, omsorgen og kjærligheten Gud har for oss. Ikke på noe tidspunkt forlater Gud sitt folk og lar dem i stikken uten håp. Og når Hans folk trengte en sterk bekreftelse på at Herren fortsatt var med dem dukket Herrens Engel, bildet på Gud Faderen, opp for å berolige, lede og styrke sine barn. Nå, i dag, er Jesus Kristus åpenbart som Guds Sønn og snart vil han vise seg i all sin prakt for alle som tror på Ham, for å oppfylle løftet om frelse og et evig liv i herlighet sammen med ham.

«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» – Jesus Kristus  i Matteus 28:20

————-

Bibelen, Guds Ord – veien til frelse og evig liv

-full av historikk, spenning, mystikk, profetier, visdom, trøst og sannhet

 ————-

Av nettstedet ”Beginning and End” + Richard Tørressen

Norsk oversettelse: Richard Tørressen

Endret av Cato

 

 

Advertisements