Evangeliet etter Paulus, del 1

Var det Paulus som fikk æren av å fullføre Guds Ord?  Var Paulus den eneste apostel som ble sendt til hedningene?  Er det en glidende overgang fra Jesus til Paulus? La oss i del 1 se nærmere på historien om hvordan Det Nye Testamente ble til.

bible_open_new

År 33: Apostelen Peter står fram på pinsedagen i Jerusalem.

År 36: Paulus blir omvendt på vei til Damaskus.

År 37: Peter blir kallet til hedningen Kornelius. Peter forkynner i hedningens hus. Gud minner ham på at også hedninger har del i frelsen.

År 44: Apostelen Jakob, broren til Johannes, var den første av apostlene som led martyrdøden, idet han ble halshogd med sverd på ordre av kong Herodes Agrippa I.

År 50: Paulus skriver sitt første brev. Han begynner sin gjerning med å ”fullføre Guds Ord”. Paulus siterer verken Matteus, Markus, Lukas eller Johannes, fordi disse evangeliene er skrevet senere.

År 51: Apostelmøtet i Jerusalem

(Ut fra Galaterbrevets kapittel 2 vers 1 kan det forståes som at Apostelmøtet i Jerusalem fant sted 14 år etter det første møtet med Peter, men andre fortolkere mener på at betydningen skal være 14 år etter Paulus’ omvendelse.  Slik sett finner apostelmøtet i Jerusalem sted ca. år 51, straks i forkant av Paulus’ andre misjonsreise).

År 62: Apostelen Andreas korsfestes i Patras i Hellas på et kors formet som en X. Andreas preket i Lilleasia og Skytia, langs Svartehavet og så langt unna som Volga. Han skal også ha forkynt evangeliet i Georgia.

År 62: Jakob, sønn av Maria og bror til Jesus, steines til døde. Flavius Josefus forteller at ypperstepresten Annas fikk Jakob steinet i år 62.  Jakob regnes som forfatter av Jakobs brev i NT.

År 64: Paulus lider martyrdøden i Roma under keiser Nero.

64-67: Peter lider martyrdøden i Roma under forfølgelsen av keiser Nero.

År 65: Markus Evangeliet skrives. Johannes Markus, forfatteren av dette evangeliet, var bosatt i Jerusalem før han dro til Antiokia for å arbeide sammen med Paulus og Barnabas (Apg 12,52). Dette evangeliet er skrevet spesielt til hedninger.

  • Markus bruker navn på romerske mynter, ikke jødiske (12,42)
  • Han forklarer greske ord ved å vise til de tilsvarende latinske (15,16)
  • Markus forklarer jødiske skikker (7,3-4)
  • Han oversetter hebraiske eller arameiske uttrykk (5,41 og 7,34)
  • Evangelieforfatteren viser til Rufus (15,21) som ifølge Rom 16,31 var bosatt i Roma by.

Peter, som også er i Roma ved denne tida, kaller Markus for “min sønn” (1. Pet 5,13). De raske sceneskiftene i Markusevangeliet, samt det jordnære preget ved det, passer som hånd i hanske med det vi vet om Peters personlighet og karakter, og tyder på at Peter var hovedkilden for Markus´ evangelium.

Kilde: http://www.bibelsiden.no/?page_id=195

År 67: Matteus Evangeliet skrives.  Levi Matteus skrev dette evangeliet spesielt rettet mot jøder. Levi Matteus var en av de 12 apostlene, (Mark 2.14 og Luk 5.27), nemlig tolleren fra Kapernaum. Matteus virket som apostel i Egypt og Etiopia.  En legende forteller at Matteus prekte evangeliet i 23 år i Etiopia og vant store skarer for kristendommen. Kong Hirtakus beordret at Matteus skulle straffes med døden.

Kilde: http://www.bibelsiden.no/?page_id=339

År 70: Beleiringen av Jerusalem og tempelet ødelegges.

År 72: Apostelen Thomas drepes i India. Tradisjonen forteller at Thomas virket som forkynner i Persia og India. Den gamle ortodokse Malankara kirken i Kerala i India regner således Thomas som sin apostel, og de kristne der kalles gjerne tomaskristne.  Ifølge gammel muntlig tradisjon ble Tomas drept 3. juli år 72, ved å bli stukket ned med en lanse eller et spyd fra bakhold av en hedning.

År 75: Lukas Evangeliet skrives. Legen Lukas var en disippel av Paulus. Lukas var ganske sikkert en hedning av gresk opprinnelse. Dette gjenspeiles i hans gode grep om det greske språket. Lukas hadde valgt å «gå nøye gjennom alt» (1,3), og skrev så en sammenhengende beretning for Teofilos, som var en mann høyt oppe på den sosiale rangstigen, og trolig den som var ansvarlig for å gi ut både Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger, slik at skriftene kunne spres i hele den hedenske verden (1,1-4). Dette evangelium er tilrettelagt for hedninger.

År 80: Apostelen Filip dør som martyr i Hierapolis, som i dag er en del av Tyrkia. Etter tradisjonen skal Filip ha misjonert i For-Asia (Sørvest-Asia) og Skythia, det nåværende Sør-Russland. Det er mulig, og meget sannsynlig, at han deretter forkynte evangeliet i Frygia.

 År 100: Evangeliet etter apostelen Johannes. Johannes, sønn av Sebedeus, døde omkring år 100. Rett før sin død skrev han Evangeliet etter Johannes, mens han bodde i byen Efesos i dagens Tyrkia. Dette evangelium er også tilrettelagt for hedninger.

Tidligere hadde Johannes vært forvist til øya Patmos. Her skal han etter tradisjonen ha skrevet ned Johannes Åpenbaring. Johannes skal være den eneste av apostlene som ikke led martyrdøden, men fikk en naturlig død.

År 130: Keier Hadrian kaster alle av hebreernes slekt ut av Israel. De blir spredd ut over hele jorden.

År 203: Ireneus av Lyon dør. Ireneus ble født ca. år 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia). Han ble i ungdomsårene sterkt påvirket av biskop Polykarp av Smyrna, som var en disippel av Johannes og som døde martyrdøden i år 155.

Ireneus forlot senere hjembyen for å studere filosofi og teologi i Roma under Justin Martyr. I år 170 ble han kalt til Lyon av biskop Pothinus for å virke som prest i byen.

Ireneus var i diskusjon mot mange vranglærere og sekter, og da særlig gnostisismen.  Men han forsto at det som holdt troende sammen, det de hadde felles, var skriftene etter Lukas og Paulus og Johannes.  Derfor begynte han å samle sammen skrifter som var kandidater til å bli med i Bibelen.  Debatten gikk sin gang inntil man nådde enighet på konsilet i Nikea i år 325.

 

Var det Paulus som fullførte Guds Ord?

Nei, han skrev sine brev FØR de 4 anerkjente evangelistene skrev sine evangelier.  Det var faktisk apostelen Johannes som fikk æren av å fullføre Guds Ord, Bibelen.  Med Johannes evangelium og den fantastiske Åpenbaringen, som Jesus Kristus selv gav ham.

Av oppstillingen over ser vi at apostlene Filip, Thomas, Levi Matteus, Andreas og Peter virket for Jesus langt ut over Israels grenser.  Etter at Peter ble minnet av Gud om hedningene (ved Kornelius) tyder det på at apostlene var lydige og satte igang den misjon som Jesus hadde kalt dem til.

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28)

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.  (Kolosserne 3,16)

Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Faderen. Om noen kommer til dere og ikke har denne læren, så ta ikke imot ham i deres hjem, og ønsk ham ikke velkommen. For den som ønsker ham velkommen, blir medskyldig i det onde han gjør.  (2. Johannes brev 1. 9-11)

Den som kommer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, er hovmodig og skjønner ingenting. Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til økonomisk vinning.  (1. Tim 6, 3-5)

Kjære leser, vend deg bort fra de som opphøyer ”evangeliet etter Paulus” over de andre apostlene.  Ja, de setter faktisk brevene til Paulus over Jesus Kristi lære.  Vend deg bort fra denne skumle vranglæren som fremmer lovløshet, likegyldighet, slapphet og lunkenhet.

Summen av Guds Ord er sannhet.

 

 

 

 

Advertisements