Guds Offer Lam

Gå til denne artikkelen: http://wp.me/p3uvTQ-6H

For vårt påskelam er jo slaktet:  Kristus.   (1. Korinterbrev 5, 7)

Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.  Men hvis husstanden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta ett sammen, alt etter hvor mange de er. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette.  Lammet må være et årsgammelt værlam uten feil. Dere kan ta enten et lam eller et kje.  Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Og i skumringen skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det.  Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på bjelken over døren i de husene hvor de spiser det.  Kjøttet skal de spise samme natt. Det skal være stekt over ilden, og de skal spise det med usyret brød og bitre urter.  Dere må ikke spise det rått eller kokt i vann. Nei, det skal være stekt over ilden med hode, føtter og innvoller.

Dere må ikke la noe bli igjen til morgenen etter. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp. Slik skal dere spise det: Med kjortelen bundet opp om livet, sko på føttene og stav i hånden. Spis det i all hast! Det er påske for Herren. Denne natten skal jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren. Men blodet skal være det merket som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt. Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren, dere skal feire i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning.  (2. Mosebok. 12)

Med usyret brød og bitre urter skal de spise påskelammet. De må ikke la noe av lammet bli igjen til neste morgen eller bryte noe bein på det. De skal holde påske i samsvar med forskriftene.   (4. Mosebo. 9)

Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.

Vi gikk oss alle vill som sauer,
hver tok sin egen vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.

Han ble mishandlet,
han ble plaget,
og han åpnet ikke munnen,
lik et lam som føres bort for å slaktes,
lik en sau som tier når den klippes,
og han åpnet ikke munnen.

Etter fengsel og dom ble han tatt bort.
Men hvem i hans tid tenkte på
at han ble utryddet av de levendes land
fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?

(Jesaja 53)

Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om Ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for Han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»  Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige Ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»

Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»   (Johannes evangelium kap 1).

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.

Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er Han blitt åpenbart nå ved tidenes ende. Ved Ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste Kristus opp fra de døde og ga Ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.

Ved å lyde sannheten har dere renset sjelen så dere kan leve i oppriktig søskenkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av et rent hjerte! For dere er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir.  (1. Peters brev kapittel 1).

Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.  Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.  (1. Johannes brev 2,2)

—-

Og jeg så at Han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl. Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?»

Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den.  Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.  Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til Ham som satt på tronen.

.
Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner.  De sang en ny sang:

Verdig er du til å ta imot boken
og bryte seglene på den.
For du ble slaktet,
og med ditt blod har du frikjøpt for Gud
mennesker av alle stammer og tungemål,
av alle folk og nasjoner.

Du har gjort dem til et kongerike
og til prester for vår Gud,
og de skal herske som konger på jorden.

Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var myriader på myriader og tusener på tusener. De ropte med høy røst:

Verdig er Lammet som ble slaktet,

verdig til å få all makt

og rikdom, visdom og styrke,

ære og pris og takk.

Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si:

Ham som sitter på tronen,

Ham og Lammet være takk og ære,

pris og makt i all evighet. De fire skapningene svarte: «Amen.»

Og de eldste kastet seg ned og tilba.

(Åpenbaringen kap 5).

Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.

Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum. Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»  Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra?  Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.  (Johannes evangelium 6).

Kortlenke:  http://wp.me/p3uvTQ-cM

Advertisements