Skapelsen

space-galaxy

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.  Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.  

Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.  Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. 1. Mosebok kap 1. (Sola og månen ble skapt flere dager senere).

Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.  Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til.
          
Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født. Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn.
          
Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet, da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke, da han satte grense for havet, så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller.
          
Jeg var byggmester (kunstner, verksmester) hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene.
          
Så hør nå på meg, barn!  Salige er de som følger mine veier. Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke!
          
Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine
og holder vakt ved portene mine. For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos Herren.
          
Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden.   Ordspr kap 8.

        
For Herrens ord er sant,
alt han gjør, kan en stole på.
          
Han elsker rettferdighet og rett,
jorden er full av Herrens godhet.
          
Ved Herrens ord ble himmelen skapt,
hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
          
Han samlet havets vann som i et kar,
la havets dyp i forråd.
          
Hele verden må frykte Herren,
alle som bor på jorden, må skjelve for ham.
          
Han talte, og det skjedde,
han befalte, og det sto der.   Salme 33,4-9.

 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Romerbrevet kap 1.

 Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene. Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.

For i ham er alt blitt skapt,

i himmelen og på jorden,

det synlige og det usynlige,

troner og herskere,

makter og åndskrefter –

alt er skapt ved ham og til ham.

Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.  Kol 1.

 

Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd.  I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.  Hebr 11.

Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.  2. Korint kap 4.

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.  Han var i begynnelsen hos Gud.  Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.  I ham var liv, og livet var menneskenes lys.  Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.   Johannes kap 1.

Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk.   Åpenbaringen 3,14.

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.  Matt kap 25.

Kortlenke:   http://wp.me/s3uvTQ-371

Advertisements